Stoke'99-Kråkerøy'98 1-0, 1-0, 0-1!

Å få spille fotball i England er for mange en drøm. For våre unge gutter på Kråkerøy-98 har den allerede gått i oppfyllelse.

Etter et halvt års planlegging var ventetiden over.  Natt til 5. april satte til sammen 44 spillere, foreldre, søsken og besteforeldre seg på bussen med kurs for fotballøya England. Der skulle det spilles kamper mot guttelaget til Premier League-klubben Stoke.

Det var mange i reisefølget til smågutt-15 på Kråkerøy som gned seg i øynene ved avreise kl. 03.00. Men det gode humøret var allerede på plass.

Første stopp var Gardermoen. Kampen mot automattjenester og innsjekking av både seg selv og bagasje gikk smertefritt for alle. Reiseleder, finansminister og manager, Ulf Alfredsen, hadde beregnet god tid og flere passet på å stagge flyfrykten med en frokost.

Oslo-London ble tilbakelagt på omkring to timer. Vi justerte klokken til engelsk tid og dermed var vi fremme før guttene egentlig skulle ha vært på skolen – 08.00. Bussreisen nordover mot innlandsbyen Stoke gikk på underkant av fire timer – da med stopp for å strekke på bena.

Vel fremme på det norske supporterhotellet Tollgate, ble vi tatt vel imot. En hyggelig og svært serviceinnstilt betjening hadde forberedt seg slik at innsjekkingen gikk raskt unna. Hotellet som ligger litt utenfor selve sentrum av Stoke, fremsto som et hjemmekoselig hotell som var rent og pent. Vårt store reisefølge la beslag på de aller fleste rommene.

Koldtbord til lunsj. Der var det noe som passet alle.

Stadiontur

Så hadde vi kommet til første punkt på programmet. Stadionomvisning.

Britannia Stadium, hjemmebanen til Stoke FC, sto ferdig i 1997. Da tok ”The Potters”-spillerne med seg fotballsko og leggskinner på flyttelasset fra Victoria Ground og over på det som skulle bli deres nye lekegrind. Ti sesonger etterpå, i 2008 ble de premiert med opprykk til Premier League igjen.

Om Stoke-spillerne er kjent for sin innsats på banen, så fikk vi oppleve at administrasjonen er det samme utenfor banen. Vår guide på vår stadion-tour var en energisk ung engelsk mann, og det skulle vise seg at han hadde mange oppgaver. Han tok oss med rundt på kryss og tvers i det flotte bygget som annenhver lørdag samler snaue 30.000 fotballtilhengere til fest.

Vi fikk se;  luksuriøse hjemmegarderober og ikke fullt så luksuriøse bortegarderober, vi var innom VIP-losjer og presserom og vi fikk høre Stoke-historie(r). Vi var også innom innbytterbenken og vandret rundt på indre bane. Gressmatta ble vannet og gjort klar for kampen dagen etterpå – der vi skulle sitte ringside.

I supporterbutikken som ligger i forbindelse med stadion var det flere som fikk omsetting på sine medbrakte pund. Stort sett alt som tenkes kan kunne man få kjøpt med røde og hvite striper og med en Stoke-logo på. 2012-2013-sesongen går mot slutten og mye var på salg.

Tilbake på hotellet ble det middag. Kylling, entrecôte og mixed grill gikk ned på høykant. Jørgen Alfredsen mottok den høythengende utmerkelsen ”Man of the Loddsalg” for sin dugnadsinnsats  – med nettopp loddsalg. Plaketten er helt lik den som ”Man of the Match” får etter kamper på Britannia. Den er også laget av samme mann.

Mange trøtte ansikter valgte senga i stedet for puben utover fredagskvelden. En lang dag var over og alle hadde fokus mot våre egne kamper dagen etterpå.

Battel of Britain

Lørdag morgen våknet vi til klar, blå himmel og frostrim på bakken. Temperaturen lå på rundt 0, og vi var klare for å møte ungguttene til Stoke. Men først frokost.

Engelsk frokost med egg, bacon, bønner og pølse er favoritten til mange. Om det var nerver foran kampen blant våre gutter, eller rett og slett savnet av brødskivene til ho mor, skal være usagt. Det var ikke mange gutter som spiste opp maten sin denne lørdags morgen.

Etter frokost gikk kursen mot treningsfeltet/banene til Stone Dominoes Football Club. Et anlegg som ifølge oppslag huset 40.000 spillere og over 30 forskjellige lag i løpet av et år. Bussturen tok omtrent 20 minutter og gikk sørover fra hotellet. Alle guttene stilte i sine nye flotte Kråkerøy-treningsdresser og på skuldra hadde de like bager. Nok et bevis på at noen har lagt ned mange dugnadstimer.

Det var lite som minnet om garderobeforholdene vi hadde på Britannia dagen før på dette treningsanlegget. Her var det ikke plass til noen luksus. Hardt arbeid og svette lå i veggene. Og det hadde tydeligvis gjort i mange år. Garderobeforholdene på klubbhuset på Kråkerøy fremstår heretter som rene luksusen.

Før oppvarmingen startet ble det tatt lagbilde. I nye treningsdresser, uten nye treningsdresser, med våre nye drakter og med våre nye bager. Sponsorene skal ha sitt.

Så var vi klare for kamp(er)

Det var lagt opp til tre kamper/omganger. 1x40 min, 2x30min.

Første kampen var tiltenkt vårt sterkeste lag, de to andre var satt opp med blandingslag.

Det lå spenning i luften før dommeren blåste i gang. En herremann som for øvrig ankom treningsfeltet i mørk dress.
Hvor gode kunne de engelske guttene egentlig være? Svaret fikk vi ganske raskt.

Det smalt i taklingene og det var albuer! Det var knallhard innsats og det var ulme blikk. Det var knuffing og dytting. Det var engelsk fotball.

På en meget ujevn gressmatte fikk våre egne gutter en ekstra utfordring. Hundrevis av treningstimer på vårt velstelte gressteppe på Kråkerøy (takk til deg banemann Jørn) – var ikke nok. Her måtte det justeres for tuster og ujevnt underlag. Presise pasninger var vanskelig å få til.

Allikevel ble det tre jevne matcher og små marginer som avgjorde kampene. De to første kampene tapte vi 1–0. Den tredje og siste kampen vant vi 1–0. Martin Møller Andreassen ble vår målscorer. Alene med keeper, lader han venstreslegga og banker til. Keeper er på ball, men skuddet er knallhardt og går via tverrligger og lager kremmerhus i nettmaskene. Goooooaaaaaaaal!

Sola skinner, Kråkerøys lagledere og manager smiler, bortesupporterne gir lyd fra seg, vi har scoret og vi har nettopp vunnet vår første kamp på engelsk jord. Akkurat da – var det ingenting som kunne gjøre at denne turen ikke skulle bli en suksess.

Dommeren blåser av for siste kamp. Guttene takker hverandre for kampen. Skuldrene senkes og blikkene er igjen vennskapelige. Sammen tar vi et felles lagbilde før vi haster videre.

Tett program

Reiseleder Ulf og Stoke-komiteen hadde lagt opp til et stramt program. Her skulle alle timer utnyttes.

Fra Dominos-treningsfelt går kursen tilbake til hotellet. Vi skal gjør oss klare for kamp – denne gangen som tilskuere.

Stoke–Aston Villa skal gjøre opp om poengene på Britannia.

Mens noen valgte shoppingtilbudet i sentrum, reiste det store flertallet, inkludert alle fotballguttene, for å se Premier League-kamp. Det var et yrende liv rundt stadion før kamp. Og det er som alltid forventninger i luften. Inne på stadion har vi fått plass helt på enden av den ene langsiden. Rett foran bortefansen. Og det var nettopp bortefansen som fikk mest å juble for denne lørdags ettermiddagen.

Et tidlig mål av Aston Villas Gabriel Agbonlahor holdt frem til pause. Stokes Michael Kighty satte inn 1–1 etter en sterk periode av hjemmelaget midtveis i 2. omgang, og akkurat da så det ut som om ”The Potters”  skulle klare å snu kampen. Men et kjempetreff på volley av Matthew Lowton  og et sent mål av Christian Benteke fastsatte resultatet til  1–3. Dermed gikk det ikke helt som våre egne Stoke-supportere fra Kråkerøy hadde håpet.

Vi ble sittende på tribunen etter kampens slutt. Bare for å vente på vår guide, fra dagen før, kom og hentet oss for et møte med ”Man of the Match”. Vi ble geleidet opp til en av de større VIP-losjene høyt oppe i etasjene. Der fikk vi god tid til å betrakte utsikten over Stoke før en av spillerne dukket opp. Selveste midtbanemotoren, skotten og tidligere Liverpool-spilleren Charlie Adam ankom–lot seg ta bilder sammen med–og forsvant. Ryktene sier at han ikke var ”Man of the Match”, men at han var den utvalgte som gjorde jobben etter det som for Stokespillerne var et skuffende resultat.

På vei til bussen som skulle ta oss tilbake til hotellet etter kampen traff vi unggutten Ryan Shotton som sto på fortauet og skrev signaturer. Vi fikk også se, bak et nettinggjerde, Crouch løpe etter jentungen sin for deretter å kjøre av gårde med sin modellkjæreste, Abigail Clancy som privatsjåfør!

Lørdagskvelden gikk med til ny middag med spesialtilberedt kylling, entrecot’er, og doble hamburgere. Noe for enhver smak. Kvelden ble rundet av før midnatt etter livlig prat om dagen som hadde vært og mye annet.

Hjemreise

Søndag morgen. Blå himmel, kaldt.

Det ble en noe roligere start på denne dagen. Etter frokost var det bytur for de fleste. Sentrum har søndagsåpent–også på pubene. Her var det bare å velge.

Etter noen timer var det bare å erkjenne – turen gikk mot slutten. Etter en lunsj på hotellet ble kursen satt hjemover. Først buss til Gatwic/London. Fly til Gardermoen. Buss til Kråkerøy.

Vi ankom Blomsterøya like før 01.30 natt til mandag. Noen gutter var nok trøtte der de møtte opp på skolen til første time. Men trolig har alle fått opplevelser og erfaringer som man kan se tilbake på og glede seg med fremover.

 - Haukur